Organizations
Keywords

There are no Keywords that match this search

Danish Keywords
Show More Danish Keywords
Dutch Keywords

There are no Dutch Keywords that match this search

German Keywords

There are no German Keywords that match this search

Place Mentioned

There are no Place Mentioned that match this search

Place of Narration
Show More Place of Narration
Narrator Gender

There are no Narrator Gender that match this search

close
207 datasets found
Danish Keywords: tilhøre
På herregården Kvistrup i Gimsing sogu tjente en arbejdsmand, der havde fået bygget et hus på en jordlod, som tilhørte gården. Der gik han så på dagleje om sommeren og arbejdede som tærsker om vinteren. Det skulde være på akkord, og så akkorderede han med herremanden om, at han skulde tærske der i ti år for de rugkjærner, der den første vinter fløj i...
Der var en præst i Selde, han var så voldsom til at snue tobak. Han havde for skik at tage sig en pris, når han kom på stolen, og så slog han et knips på dåsen, tog sig en pris og begyndte: “Mine (pikker og snuser) andæg (pikker og snuser) tige (pikker og snuser) tilhørere!” Han var ellers en meget ivrig mand i tjenesten. En dag kom han tillige med...
da.etk.JAT_06_0_00444
Baron-Frederik boede i et lille hus i Åstrup og var meget fattig. Han tjente i sin tid baronen på Villestrup som tjener. En dag havde baronen fået en ny frakke, og så gik han hen til Frederik og vilde præsentere sig for ham, idet han spurgte ham om, hvordan den sad. Ja, siger Frederik, når han måtte sige hans mening, så klædte den ikke baronen svar godt,...
da.etk.JAT_06_0_00144
Havde en bonde i gammel tid vanstyrt, så en hest eller et hoved døde, måtte han sende bud efter rakkeren. Han skulde flå skindet af og begrave dyret, og skindet tilhørte så ham. Bonden måtte ikke en gang selv slæbe det døde dyr ud af stalden. I Båagcr sogn sendte de bud efter rakkeren i Ribe, og for rigelig 50 år siden var det endnu skik, at han hentede...
da.etk.JAT_05_0_00460
Imellem Gram og Skjoldager ligger et lille hus, nu tilhørende Mads Dam, som en gang har været en taterkro. Da huserede taterne frygteligt i egnen, og endelig kunde folk ikke udholde det længere, hvorfor man begyndte at fordrive dem. I denne kamp udmærkede sig især Venter-Lindet folk pà den anden side af åen. Folkene der slog hovedet på sømmet ved at...
Der boede en mand på Hammel mark, der hed Jens Gravgård. Han havde en lille gård til et par heste, og alle undrede sig over, at han kunde komme så godt igjennem, da det var så dårlige tider, men det var, fordi han var en snild tyv. En gang var han forlegen for penge og sagde så: “x. må se om udvej”. Derefter spændte han for sin vogn og kjørte om ved...
da.etk.JAT_05_0_00207
På et sølvbæger, der har været brugt ved dobbelgilde, og som nu tilhører realskolebestyrer H. P. Neisig i VesterBrdnderslev, står folgende vers: Enhver hav ynch med mig, Og giv en liden gave Til hjælp og trøst for mig, For det, Gud nedlagt haver I ask ved grume brand, Gud fri enhver i sin stand.
da.etk.JAT_04_0_00085
Dersom der løber en mund ud på et hvedebrod, når vi bager, så betyder det, at den, hvem brødet tilhører, snart vil komme til at gjøre gilde. En mund er en uregelmæssig forlængelse af en af brødets ender. P. Jensen. Fuglevarsler for død.
For at dot skal gå godt ved eksamen, skal man spytte efter eleven, først bag efter skal man ønske til lykke. J. A. Jensen.
Den unge Thygesen var forst stiftamtmand oppe i Norge. Han rejste ned gjennem Tyskland og vilde til Frankrig, og der kjorte han med solvsko under hestene, der blot var fæstede med et par SØm. Når de så tabte én, var hans stemp jo derpå: Thygesen, Matrup, og så kunde den, der fandt den. jo se, hvem den tilhørte. Han var forfærdelig rig og havde to store...
da.etk.JAT_02_0_00105
En dreng havde skrevet på omslaget om sin bibelhistorie: Om nogen nu vil vide, hvem denne bog tilhører, så kan han se her oven til, hvad navn den med sig fører; rig er jeg ikke, men en synder er jeg vist. ingen véd min lykke uden hr. Jesu Krist. J. M. Jensen, Stenum.
da.etk.JAH_06_0_00967
Denne bog tilhører mig N. N. med rette, ingen må med mig om den trætte, den haver blade, men intet liv.
da.etk.JAH_06_0_00959
Denne bog tilhører mig Claus Pedersen. Hvo, den stjæler, er en tyv, kommer jeg efter ham med min knyv, da skal han miste sin lange lyv, den tyv han er. E. T. K.
Denne bog den tilhører mig Maren ChristensDer er blade i bogen, men ingen lyv, hvo, som stjæler den, er en tyv, kommer jeg efter ham med en knyv, da må han forvare hans lange lyv. Kristen Daugård, Balslundhus, Fåborg.
For at give sin tale lidt mere vægt brugte en præst, når en formaning var given, at pege på en eller anden tilhører med de ord: “Hvad siger du dertil!” En dag pegte han på en gammel kone. Men hun foer helt forskrækket op og sagde: “Det véd a ikke, hr. pastor”.
Ved Fjelstrup kirke rigger et stykke land, der tilhører de gnen og er bekjendt under navnet “Degnens onden”. Når der var altergang i Fjelstrup kirke, plejede degnen etter gammel skik at spise hos præsten. Dette må en gang have generet denne meget, ti han tilbød degnen at ville afstå et kobbel til ham mod at fritages for sin forpligtelse at give ham...
Der var en pige et sted, som de væddede med om, at hun ikke turde gå op til en galge og skjære en splint af den. Da hun kom derop, stod der ved galgen to heste, som havde tilhørt hendes husbond og var stjålne. Hun vilde have dem med hjem, men ligesom hun satte sig op at ride, kom han, der havde stjålet dem, til galgen, og han løb efter hende og råbte:...
da.etk.JAH_06_0_00364
For godt en menneskealder siden var brandstiftelse med tilhørende assurancesvig bleven så almindelig på Bornholm, at det til sidst foretoges næsten helt åbenlyst. En indvandret Svensker, som var bleven bosat et sted på Lyngen, fik også i sinde at brænde sin gamle hytte af for at få sig et nyt hus i stedet; men da han ikke havde assureret, vilde han dog...
De to øverste gårde her i byen kaldes Hjortgårdene, men det har vel i gammel tid kun været en helgård. Der boede en mand, som skød en hjort, og det var der jo livsstraf for den gang, men så blev han benådet på den måde, at han siden skulde have det “Hjort” som øgenavn, og han blev også fra den tid af kaldt Hjort-Rask, og hans gård Hjortgården. Der var...
Bruden skal være i den første vogn, og brudgommen i den anden, spillemanden i den tredje. De unge mænd rider foran pá stolte heste, og når toget kommer i en fire, fem bøsseskuds afstand fra kirken, rider de i fuld karriere op til kirkegårdsdiget og vender strags i susende galop om igjen for at hilse på bruden. Sådan rider de to gange til og venter...
da.etk.JAH_04_0_00177
35